I hoveddelen utdyper og begrunner du meningen din. Argumentene dine bør være holdbare, det vil si at det du skriver, er sant, sannsynlig eller rimelig. I tillegg må argumentene ha noe med saken å gjøre, og de bør stå seg godt i forhold til motargumenter.

Retorikk

Retorikk handler blant annet om å tale eller skrive for å overbevise. Når du skriver en debattartikkel, kan det være nettopp det du ønsker å oppnå.

Retorikk kan du bruke til det som er godt og til det som er mindre bra. Les gjerne om virkemidler i reklame.

Direkte og indirekte argumentasjon

Når du argumenterer, begrunner du ditt syn i en sak.

• Direkte argumentasjon er argumentasjon ut fra sak eller fornuft.

• Indirekte argumentasjon er argumentasjon som først og fremst henvender seg til følelser.

Faktaargument

Gyldige argumenter er sanne eller i det minste sannsynlige.

Eksempel:

Det er et faktum (sant) at unge menn i Norge i større grad enn unge jenter skader seg selv og andre i trafikken. 

Flertallsargument

At flertallet mener eller sier noe, behøver ikke å bety at det er fornuftig eller sant.

Eksempel:

De fleste mener at det lurt å stemme på det største partiet. Da bør du gjøre det også.

Ekspertargument

Du må gjerne vise til forskning og autoriteter dersom disse uttaler seg på sitt fagområde.

Eksempel:

Ifølge trafikkforsker Dagfinn Moe kan den risikofylte atferden blant ungdom være både bevisst og impulsiv (Moe, Dagfinn: Ungdom, natur og ulykker, Notat SINTEF 2008).

Det hjelper ikke å trekke inn «eksperter» eller kjendiser hvis de ikke har spesiell kompetanse på det de uttaler seg om.

Eksempel:

Presten sier at vi ikke bør spise kaninkjøtt. Det kan skade helsa vår.

Å skrive mer enn det en har dekning for, er heller ikke bra.

Eksempel:

I går så jeg ei jente kjøre på feil side av veien. Dette er et glitrende bevis på at jenter er dårligere sjåfører enn gutter.

Følelser

Noen ganger kan det være like effektivt å bruke følelsesargumenter som å appellere til fornuften. Det kan du gjøre gjennom for eksempel å fortelle om hendelser, personer eller situasjoner.

Når du skriver en debattartikkel, kan du skrive saklig og nøkternt, men det er også rom for å vise både temperament og engasjement.

Eksempel:

Det er usigelig trist at noen ikke tar klimaendringene på alvor. Vil vi som vokser opp i dag, i framtiden kunne se våre barn i øynene og si at vi gjorde det vi kunne?

Verdier

Du står for noe, og verdiene dine kan du bruke når du argumenterer.

Eksempler:

Når unge menn i så stor grad skader seg selv og andre i trafikken, kan løsningen være å la dem vente med å få lappen. Ikke noe er viktigere enn å ta vare på liv og helse.

Eller:

Jeg mener gutter og jenter skal være likestilte i samfunnet. Da må de samme reglene gjelde for begge kjønn.

Å drøfte

I en debattartikkel kan du også drøfte et spørsmål. Dette er særlig aktuelt når du imøtegår noe en annen har skrevet.

Slik definerer den nye læreplanen i norsk begrepet å drøfte:

Å drøfte er å belyse en sak ved å trekke fram forskjellige sider av den, og argumentere både for og imot. Drøftingen kan avsluttes med en konklusjon. Å drøfte kan vi gjøre selvstendig og i dialog med andre. Ordskifte mellom flere om et saksforhold kan bety det samme som å diskutere.

Mål og tiltak

Vi påstår at de fleste er enige om at det er viktig å unngå trafikkulykker. Det er mulig å argumentere for at gutter bør vente med å få lappen, men det er også et alternativ å foreslå andre tiltak. Målet kan være det samme, men veien til målet kan være ulik. (Se Plan for tiltak mot ungdomsulykker.)