Når du skriver en fagartikkel, bør du legge vekt på å gi riktig informasjon og tenke på hvem det er du skriver for. Her kommer eksempelteksten vår, og den håper vi skal være interessant både for barn, unge og voksne.
Skogens og fjellets 
		gull
Arne Heimestøl
		Kjøper du den i butikken, er den svindyr. Prøver du å 
		plukke den selv, kan du måtte gå langt og lenger enn langt. Men 
		fantastisk godt smaker den –  molta –  mener mange. Og nettopp 
		derfor er det flere som elsker moltejakta.
		Visste du at det finnes molter i skog og fjell over storparten av 
		Norge? Mest av den er det i Nord-Norge. Planten trives best på magre myrer, 
		fattigmyrer, som botanikerne kaller det. 
		
		Mye kan 
		gå galt
Molteblomstene 
		er store og hvite. De har fire–seks kronblad, og hann- og hunnblomstene sitter 
		på forskjellige planter. Når insekter besøker hannblomster for å samle 
		nektar, tar de med seg pollen til neste blomst. Slik kan frøemnene på 
		hunnblomstene bli befruktet.
		
		Molteblomsten tåler ikke frost. Den kan dessuten lett bli ødelagt av hissige haglskurer eller kraftige regnbyger. Får ikke insektene gjort jobben 
		sin, blir det heller ikke molter.
		Når 
		blomstringa er over, kan du noen steder se røde, flate blomster. Disse blir det 
		ikke bær av. Finner du derimot planter som har knyttet seg, og som du 
		kjenner en kul inne i, betyr det at blomstringa har vært vellykket. 
		
		
		Ser du insektet i molteblomsten? På bildet til høyre ser du et moltekart.
		Foto: Arne Heimestøl
		
		Men noen ganger går det bra
		Etter blomstringa kan befrukta hunnblomster bli til kart. Først 
		finner du grønne bær. De smaker ikke godt. Deretter finner du røde bær. 
		De smaker litt bedre. Endelig finner du gule, søte, modne, velsmakende molter. Dette er 
		gullet mange leter etter. 
		
		Før var det ikke lov å plukke moltekart. Man trodde at dette ville skade 
		molteplantene. Kartplukkeforbudet ble det slutt på i 2003, men mange 
		synes nok at molta smaker best når den slipper hamsen og er moden. 
		
		
		Foto: Arne Heimestøl
		
		Godt for deg
Molta er proppfull av C-vitaminer og antioksidanter. Den inneholder 
		også næringsstoffer som jern, kobber, mangan, sink, magnesium, kalium, 
		kalsium 
og fosfat. Og vi kunne ha nevnt mer av det som leger sier er bra 
		for kroppen din. 
		
		Bra for kroppen er det også å bevege seg. Trim, trivsel og helse er det 
		i det. Har du tenkt deg på moltejakt, kan det hende du får følge. Du 
		vet kanskje om noen bortgjemte moltemyrer?
		
		
		På slike myrer kan du plukke lenge og mye.
		Foto: Arne Heimestøl
		Kilde: Stranna Larsen, Øyvind (2013). Bærplukkingens gleder. 
		Kongsberg: Sunnegrenda forlag