Denne teksten er skrevet av 
Andreas, Norge da han var elev i 10. trinn i Globalskolen
Læreren - vår tids slavedriver 
Har 
du noen gang vurdert å bli lærer, eller kanskje vurderer du det akkurat nå? Du 
kan jo allerede være pedagog også for alt jeg vet. Om du har tenkt å bli lærer, 
har lyst til det eller allerede har blitt lærer, så er og blir læreryrket et 
spesielt yrke. ”Spesielt” er et ord som kan omfatte mye rart, men det gjør 
sannelig læreryrket også! Kanskje du tror at lærere er det de sjøl sier de er, 
men da skal du en gang for alle vite hva som egentlig er sannheten – læreryrket 
er spesielt! 
For å gå rett på sak; lærere 
tjener til sitt daglige brød uten å jobbe for lønna. Ja, faktisk får de penger 
fra det offentlige for andre folks slit og strev. På arbeidsplassen til læreren 
får han utdelt en arbeidsgjeng første arbeidsdag. Arbeidsgjengen kalles klasse 
og jobber som regel seks timer + - fem dager i uka. En klasse består av 
arbeidere, populært kalt elever, og disse er i de fleste tilfeller like gamle 
som sine medelever. Men én ting må du merke deg: Som regel er ikke elevene eldre 
enn 16 år og samtidig gjerne så unge som seks. Du tenker vel det samme som meg? 
Det er rett og slett snakk om barnearbeid! 
Lærere sitter heime eller på 
arbeidsplassen, den kalles for øvrig skole, og lager nye oppgaver til elevene. 
En vanlig oppgave går som regel ut på at læreren ønsker å høre ei god historie 
uten å lese sjøl, så da bestemmer han at historien skal framføres av elevene. 
Hvis læreren skal planlegge en ferie eller noe annet som krever at man ser på 
priser og regner ut hva det vil koste, da er det elevenes kunnskaper han 
benytter seg av. Noen ganger ønsker kona seg nytt fruktfat, eller kanskje er det 
mannen som ønsker seg brevkniv, mange har sønner som trenger et godnatt-eventyr 
på senga eller døtre med dukker som trenger klær av siste mote; alt dette får 
læreren elevene til å lage for ham. 
Til og med julepynten til 
lærerboligen lages på skolen! Hvis læreren ikke har noen til å lage middag til 
seg på onsdager, bestemmer han at det er matlaging på skolen den dagen. Vi 
skjønner uten problemer at en skoledag er tilpasset lærerens behov. Den ene 
dagen lages fruktskåler og brevkniver, en annen dag skal det syes dukkeklær, men 
hver dag må det skrives nye eventyr, skumle fortellinger eller kanskje et 
kåseri. På fredager må man skrive litt ekstra, for sønnene krever jo ei god 
historie sjøl om det ikke er skoledager i helgene. Er det ikke sjukt at vi i et 
land som Norge faktisk tillater denne grove formen for utnyttelse av 
mindreårige? Ekstra grovt er det at lærere med god samvittighet bader i et 
utbytte som elevene faktisk skulle ha hatt for strevet, mens elevene blir til 
tapere som ikke får ei eneste krone for jobben sin. Barnearbeidere i fattige 
land får i alle fall litt for arbeidet de gjør, men sånn er det sjølsagt ikke i 
rike Norge. Læreryrket er spesielt! 
 
		Det vil alltid finnes elever som 
ikke kan eller har lyst til å lage fruktskåla læreren bestiller. Tror du den 
stakkars eleven slipper unna med tilsnakk? Nei, det går nok ikke. Du har rett i 
at tida for å smekke elevene over fingrene og dra dem etter ørene er forbi, men 
tro ikke at fysisk straff er borte fra skolene i dag. Man har nemlig lagt 
avstraffelse til faste tidspunkt i løpet av uka, og vi kjenner det som gym. 
Lærere liker å kalle det gymnastikk for at det skal låte bra, men egentlig betyr 
gym Grov Ydmykelse av Mindreårige. I disse timene kan det foregå litt av hvert: 
3000 meter løp er for dem som skal seigpines fordi lærerbarna ikke fikk sove av 
eventyret en eneste kveld ei uke, 5000 meter i bassenget er når det samme 
skjedde i to uker på rad, SLÅ på ring er leken som brukes hvis ei enkel hendelse 
skal straffes, mens push-ups, sit-ups og hang-ups er ulike straffemetoder som 
brukes hvis elever glemmer pennalet heime, sydde for store klær til dukkene 
eller noe annet rart som læreren ikke likte. Det finnes fortsatt mange flere 
måter å foreta avstraffelse på; fotball hvis læreren vil spenne bein, rugby hvis 
læreren vil gjøre hva han vil, slåball hvis han vil ønsker å lage det han kaller 
"ettersleng" med balltreet, men som var ei straff for at en elev kom for sent 
til skolen. Gym er vel ikke det du trodde det var? 
Man trenger utdanning for å kunne 
lede en flokk barnearbeidere i Norge – fire år er nødvendig. Det høres mye ut, 
men det kreves for å utnytte elevene best eller verst mulig. En av tingene 
lærere lærer på det som kalles lærerskole, er lærerhumor. Det vil si; de lærer 
det vel ikke, men blir på en måte hjernevaska. Folkelig humor blir sletta fra 
hjernene deres, og i stedet sprøytes det som kalles lærerhumor inn. Begrepet 
lærerhumor er kanskje ukjent for deg? Det er ikke så rart, for det skal litt til 
å oppdage den - ganske enkelt fordi den er komplisert og som regel kjedelig. 
En lærer vil aldri innrømme at det 
var egne timer i lærerhumor på lærerskolen, så de må ha fått ha fått det på 
annet vis enn gjennom undervisning. Lærerhumoren er treig, den er svært treig. 
Det kreves uvanlig humoristisk sans for å kunne ha noe som helst utbytte av en 
lærers vits. Et eksempel er vitsen om bjørnen fra Lierne som skulle besøke 
nabobjørnen på Snåsa. De fleste henger med og er spente når vitsen ikke har 
kommet lengre enn dette, men utpå dagen siger sola ned og Li-bjørnen begynner å 
tenke på heimvegen. Snåsabjørnen synes det var trivelig med besøk og foreslår at 
Li-bjørnen kan ligge over hos ham. Nå detter alle utenom lærerne av lasset 
(kanskje på grunn av fin dialekt, men mest på grunn av hovedpoenget), for 
Li-bjørnen svarer ”i hi hi i Li i.” Morsom vits, ikke sant? Særlig! Det var en 
treig vits, men en lærer gapskratter av den mens han roper ”hørte du at det var 
seks enstavelsesord som rima på rappen!” 
Ord som kan bety flere ting, 
rimord og alskens finurligheter ved grammatikken er ting lærere lett henger seg 
opp i og lager nye kjedelige vitser av. Og hvis en elev skulle være så heldig å 
smøre til med en trykkleif, da har en lærer innhold nok til en splitter ny vits 
som han og kollegene kan le av. Er du fortsatt en av dem som ikke skjønner hva 
lærerhumor er for noe, da er jeg dårlig til å forklare, men mest sannsynlig er 
det at du er en lærer som ikke vil forstå. Uansett om du skjønner hva denne 
formen for humor går ut på eller ikke, så lurer du sikkert på hva lærerhumoren 
skal være god for, og det er du ikke alene om. Svaret er ganske enkelt at 
elevene skal jobbe mer, bedre og raskere – enhver vil gjøre alt for å bli fri 
denne humoren så fort som mulig! 
Utdanninga til læreryrket er 
spesiell og det er også ”arbeidsdagen” hans, men det er enda en merkelig ting 
med arbeidsdagen som jeg ikke nevnte i stad. En lærer har jo like mange få korte 
pauser som elevene, men lærere trenger aldri frisk luft. Det har du muligens 
registrert allerede? På de fleste skoler finnes regler om at man må være så og 
så lenge ute i friminuttene, men har du noen gang sett en lærer utafor skoledøra 
i skoletida? Nei, det har du ikke, for lærere tar ikke luftepauser! Hvis de blir 
konfrontert med dette, blir de sure og sier at bare elvene som jobber hele 
dagen, får bruk for det. Sant nok, for en lærer gjør jo ingenting... 
Behøver forresten en lærer å 
besøke rektors kontor i negativ forstand? De gjør ikke det, nei! Hva blir så 
følgene av dette, jo, lærere kan gjøre hva han vil uten å måtte ta hensyn til 
ordensregler eller lignende. I friminutter røykes det, kanskje spises en 
sjokolade eller ti etter maten, og en og annen lærer tar sikkert en øl før siste 
time. I tillegg bruker mange tyggegummi hele dagen lang. Men de slipper billig 
unna, og dét er mer enn en elev hadde gjort! Dette er galskap, men like fullt 
hverdagen i norske skoler. 
Har du forresten peiling på 
hvordan lærere sniker seg unna det å få elevene til å jobbe på overtid? Igjen er 
det en utspekulert måte, så nå må jeg gjøre lekser...